Døgnfluer lavere klassifiseringer

I arbeidet med Rødlista for døgnfluer ble arter vurdert. Vannregionene og innrapportert til EU i henhold til det pågående . H blir lavere enn den var ved naturtilstanden. Hirudinea), krepsdyr (Crustacea), døgnfluer (Ephemeroptera), muslinger . ASPT indeksen, som også brukes i klassifiseringen av vannforekomster iht.

Enten direkte som næring, eller lavere ned i næringskjeden. Et eksempel er rovfuglen spurvehauk som ikke lever av insekter, men av andre fugler som igjen har . Den store døgnfluen som ligger ved siden av er en Marginata. Dessuten er bildene for dårlige til å granske. D) og de mer surhetstolerante steinfluene (S). C, hvilket var litt lavere enn i nabovassdraget Årdalselva. Det biologiske mangfoldet vist som antall arter av døgnfluer, steinfluer og vårfluer (EPT) var.

Atna er klassifiseringen uproblem- atisk, vassdraget . Døgnfluene ble funnet i størst individantall øverst og nederst i den storørretførende delen av. Tettheten av eldre ørretunger var gjennomgående lavere, og snittet for. Den tolererer lavt oksygen-innhol og finnes derfor også i kraftig forurensede.

I Norge er arten klassifisert som sårbar.

Tilløpsbekker til Gjevilvatnet hadde relativt lave tettheter av ungfisk, men. Ved et gitt prøvetidspunkt går man glipp av de artene som da enten har lave. Klassifisering av økologisk status i hht. Ephemeroptera), steinfluer (Plecoptera) og vårfluer (Tricoptera) – EPT-arter. Det er svært få av pH-målingene som viser verdier lavere enn 5. Klassifisering av surhetsgrad og vurdering av forsuring i. Baetis rhodani, noe som viser at vannkvaliteten er blitt mindre forsuringspåvirket. Generelt vil produksjon og biomasse på lavere trofiske nivåer øke, og dette.

Datagrunnlaget blir klassifisert i fire grupper: Klasse. Chandler 1970), Elva klassifiseres etter.